Etter å ha vært innom Tattoveringssjappen Smokin aces,
fant Isso ut at den beste måten å få igang litt energi var å skyte!
Vi stakk selvsagt på The Gun Store, hvor isso fikk det på!

Han fikk rett og slett bare et militærgevær uten noen som helst sjekking. cash is king her tydligvis. De ansatte spaserte rundt med hagler over skuldrene og pistoler i hylstre.
etter å drept noen pappblink så bestemte vi oss for å kjøre Las Vegas på sine knær!
Og vi dro rett ut og bestille Pitchers med øl!

Vi fikk pimpet i oss noen par bøtter med øl på Bill's og ruslet videre til Hardrock Cafe.
Det er kun bruddstykker vi husker av kvelden, men det innvolverer krangling med taxisjafører, Libanonske gambling kompiser, og Kanakas i Hot tubben for å avslutte kvelden!

Vi fikk stått opp tidlig på dagen for å starte den lange turen til San Francisco. Isso blei selvsagt forkjølet som faen etter Hottub kvelden, så her lå det opp til Voje å kjøre den 8 timer lange strekkningen aleine!


(Death Valley)


Turen endte opp med å ta jævla 16 timer. som Voje kjørte aleine...
men den historien sparer vi til neste blogg innlegget ;)

Right, right?
Right, right!

Marori

Etter å fått sovet ut etter en jævla lang tur fra Phoenix, gikk vi ut for å få solet oss i Las vegas sin stolthet. som alt annet vi har sett på TV fikk vi en liten overaskelse, Las Vegas er faktisk rimelig liten, vel selve"LAS VEGAS". Alt her har en slags Ibiza feeling over seg. Pornoen flyter i gatene (bokstavlig talt)


Alt blinker og bråker, og virker som er designet for å få deg til å føle deg ukomfortabel.
Alle kasinoene er 99 prosent Spillautomater, og 1 prosent svinedyre Blackjack bord. for en ikke-gambler som meg, som liker brune puber og slappe av og se på livet gå forbi, var det et jævla virvarr. alle skulle rope og få deg med på noe. alle skulle ha en hand ned i lommeboken din.

Vi fant et hyggelig kasino, med billig pitcher med øl, og bestemte oss bare for å sette oss ned og få i oss noen bayer, mens vi så på alle turistene bli lurt.

Etter alt for mange øl, gikk vi ut igjen i Neonlyset. med hodet i himmelen gikk vi og måpet.
De har en miniatyr New York, en miniatyr Paris, miniatyr Disneyslott. er alt i Las Vegas falskt?


I morgen har vi tenkt oss til noen tattoverings karer og få interjuet dem, og kanskje få svaret på om det er noe EKTE i denne byen. ooo pluss Isso skal skyte med maskingevær....go figure :P

Right, right?
Right, right!
-Marori

Veien fra Pheonix til Las Vegas er ikke spesielt lang, men med den rette reiseruten, kan man få seg en ganske interesant omvei. Kjører man østover, istedet for vestover, omtrent 2 timer nord, havner man på veien mot værdens største høll... Grand Ganyon!
Høllet ligger faktisk ikke nedover i bakken, men heller langt opp på fjellet og så litt nedover igjen (Det laveste punktet i bunn av grand canyon ligger 750 meter over havet, og toppen er ca 1200 meter over dette igjen)
Kjøreturen dit er en av de rareste vi har hatt siden vi kom til statene, landskapet forandrer seg fra forblåst ørken, til norsk høyfjell på under en halvtime. Ingen av oss hadde forrutsett at det faktisk var SNØ i grand cannyon!

Vi har kjørt igjennom ca halvparten av det Amerikanske kontinent, og med vår erfaring er det ingenting som tillsier at i vi skulle finne denne kalde norske følelsen på kanten av det vi alltid har sett for oss som symbolet for varme og ørken!

Som alltid er det litt overraskende at amerikanerne har klart å gjøre butikk av de rareste ting. Tilogmed grand cannyon har kun en ordentlig vei, som selfølgelig er utstyrt med en fullt opperativ tollbu. Skal man få med seg kanskje det største naturfenomet som finnes i dag, må man være forberedt på å betale en eller annen bommvakt 25 bucks. Skulle tro at sånt burde være gratis, og for alle? Men desverre er det alt for ofte slik at er det noe som er verdt å se på, så skal noen ha penger for det... Vi kunne ikke gjøre annet å tenke at det var godt det ikke kostet $1. hehehe



Problemet med Grand Canyon er at det er nesten for stort. Hjernen skjønner ikke disse sininsyke proposjonene, og ingenting føles ekte. Man klarer liksom ikke å relatere til størrelsen. Det er helt klart noe av det drøyeste man kan se. Kanskje med unntak av "The Thing".

En timestid utenfor inngangen til grand canyon ligger en liten rasteplass/Kafe'/trailerpark/resturant/fornøyelsespark and the list goes on! Dette stedet ble sannsynligvis laget under hypen til The Flintstones filmen fra 1994. Alt på stedet hadde "Bedrock" tema. Eneste problemet var at det ikke var holdt vedlike i det heletatt siden dengang... I tillegg har det tydeligvis lagt til salg av dyreskinn og smijernsfigurer, samt route 66 memoribilia til lista. Noe som matcher litt dårlig.
Falleferdig, hjemmesnekrett, og det den fantastiske prikken over i'en at man må gå ut og 500 meter ned gata, i snøen, til et eget bygg for å få pissa!
Alt dette til tross, så server den tannløse servitøren på denne bula kanskje den beste maten vi har spist siden vi kom til kontinentet! Kokken, som sannsynligvis er enten broren, ektemann eller begge deler, koker isammen de nydligste retter! Kanskje er det det at han lager mat med jakke, lue og polevotter på som gjørat han har tolmodighet til å stå og slave over kjelene hele dagen uten kunder. En ting er i allefall sikkert! Vi elsker Bedrock!

Tattoo up!
-isso

Etter en hard kveld i El Paso, var tiden kommet for å legge ut på veien igjen. Destinasjonen på gps’n sa Phoenix. Det var en lang tur, men vi begynner vel nesten å bli vandt til å bo i bilen. Det første vi så når vi la på veien var noen store reklame postere med THE THING på.. Dette måtte vi bare sjekke ut. Vi stoppet på noen rasteplasser under veis, på vår evige slangejakt, men fortsatt ingen ting annet å se enn skilt.

Med en grøsseraktig følelse i kroppen, viste reklamen at vi kom stadig nærmere marerittet… THE THING! Det her kom til å bli grusomt!! Vi kom inn døra, betalte en dollar, hva fa… en dollar? Det kan umulig love godt.. Og ja, som vi tenkte, det stemte. Plassen burde blitt kalt the ingenthing. Det var en liten løype mann kunne gå, en løype full av gamle falske våpen og hitler biler.. Og så vondt det luktet også. Det mest skumle der var vel betjeninga. De virket som de var tatt rett ut av filmen ”the hills have eyes” , og jeg forventet at de ville prøve å ta oss til fange, selge bilen og tinga våre, for å så torturere oss til døde.

Men etter noen ekle hamburgere og litt kjefting på hu ene i betjeninga, for at hu vasket med klorin rundt beina våres, mens vi prøvde å gjøre det beste ut av den vonde maten, reiste vi videre med både tinga og oss selv i god behold. Vi rusa ut på veien igjen, og nærmet oss Phoenix.

Vi sjekket inn på hotellet, og før resepsjonisten rakk å si et ord, hadde vi fått spørt om poolen var varm, for det var alt som betydde noe denne kvelden. Og varm var den. Et stort basseng, og et ultimat boblebad gjorde at minnene fra phoenix alltid vil ligge i hodet.. For første gang på turen, fikk jeg skikkelig ferie følelse.. Og jeg sier bare en ting; å ligge på ryggen å flyte, i 30 graders vann, mens en ser på stjernehimmelen. Det er medisin for kropp og sjel!!

Rock on!!

-Tom Erik

5 minutter fra Mexico grensen ligger den Amerikanske byen El Paso.
600 000 innbyggere...eller som Isso ville gjettet 40 000. her er det ingenting.
bare ørken, fastfood, og motorveier. det er 4 grader, og det blåser som i en orkan.
gutta fikk karret inn i nærmeste bar, og det kunne likse godt vært i Mexico, Spansk er morsmålet. alle danser som om de var i en jævla dansekonkuranse


Bandet var bedritent, og Isso bestilte PEPSI DRAM! eller som servitøren sa "another one?"...yes! vi var som i fanget i en Spansk såpeserie, mens øla gikk nettpå og vi var de eneste hvite kara i en mils omkrets.



Dette er et jævla høll, og vi gleder oss til å komme oss til Phoenix i morgen! may god have mercy on our souls!

Right, Right?
Right, Right!

Marori