lørdag 9. januar 2010
Starten på noe flott - (Island)
02:04
Jeg blir vekket av en infernal banking, og lurer på hva faen som skjer.
Ute står gutta og lurer på om jeg har helt glemt bort USA turen vår.
Jeg lyver og sier nei.
Når jeg endelig får tatt på meg alt av tøy og dratt med koffertene ut,
blir jeg møtt av en bitende kulde. 20 minus. Nydelig godt!
Turen til Oslo blir en lang klagetur med folk som blåser i hendene,
og snurrer skjerfene høyt opp under nakken.
Vi sier farvel til venner og familie, og begynner reisen vår som de tafatte nordmenn som vi er.
Tusler inn dørene og blir møtt av gode og gammle Gardemoen.
”Rett til øla” sier jeg! ”Nå må det gå ann å få begynt denne gutteturen så fort som mulig!”
Etter noen par øl, og nesten å miste første flyet vårt,
sitter vi godt og komfortable på vei til Island, hjemmet til Sigurd Ros og inflasjon
.
”Gult og full av tåke” dette er Voje sin beskrivelse av landet,
idet vi går ut av flyet og for første gang ikke fryser halvt i hjel.
Endelig begynner ting å varme seg litt opp.
Et nytt land jeg kan skrive opp at jeg har vært i…i 1 time.
Turen går så videre mot USA,
vi ser film på film på film, i et håp om å glemme at vi sitter i en sardinboks,
10 000 fot over bakken.
Ute kan vi skimte et hav av lys, og som turister vi er sitter vi fastlimt mot vinduet.
Hjulene rører bakken, og for første gang er vi i New York.
...Eller først må vi igjennom sikkerhetskontrollen.
Voje rusler igjennom uten problemer, Isso diskuterer dataproblemer,
og lekende lett kommer seg igjennom.
Så er det min tur.
Han åpner passet mitt og ser en grønn lapp fra forige gang jeg var i USA,
forteller meg at denne skulle vært levert inn når jeg dro.
Han spør meg hvor lenge jeg var i USA forige gang, jeg svarer nervøst 3 måneder.
”3 Months?? What were you doing here for 3 months??”.
jeg får flashbacks av et nesten-giftemål og surring i USA for flere år siden.
Svaret mitt er latterlig: ”just…..hangin’…?”.
det blir en lang og slitsom samtale før jeg omsider klarer å lyve min vei ut av det.
Endelig kommer vi ut av flyplassen og inn i en Taxi på vei mot hotellet vårt.
Som viser seg å være et hull i veggen, men det er en helt annen historie
Right Right?
Right right!
Marori
Ute står gutta og lurer på om jeg har helt glemt bort USA turen vår.
Jeg lyver og sier nei.
Når jeg endelig får tatt på meg alt av tøy og dratt med koffertene ut,
blir jeg møtt av en bitende kulde. 20 minus. Nydelig godt!
Turen til Oslo blir en lang klagetur med folk som blåser i hendene,
og snurrer skjerfene høyt opp under nakken.
Vi sier farvel til venner og familie, og begynner reisen vår som de tafatte nordmenn som vi er.
Tusler inn dørene og blir møtt av gode og gammle Gardemoen.
”Rett til øla” sier jeg! ”Nå må det gå ann å få begynt denne gutteturen så fort som mulig!”
Etter noen par øl, og nesten å miste første flyet vårt,
sitter vi godt og komfortable på vei til Island, hjemmet til Sigurd Ros og inflasjon
.
”Gult og full av tåke” dette er Voje sin beskrivelse av landet,
idet vi går ut av flyet og for første gang ikke fryser halvt i hjel.
Endelig begynner ting å varme seg litt opp.
Et nytt land jeg kan skrive opp at jeg har vært i…i 1 time.
Turen går så videre mot USA,
vi ser film på film på film, i et håp om å glemme at vi sitter i en sardinboks,
10 000 fot over bakken.
Ute kan vi skimte et hav av lys, og som turister vi er sitter vi fastlimt mot vinduet.
Hjulene rører bakken, og for første gang er vi i New York.
...Eller først må vi igjennom sikkerhetskontrollen.
Voje rusler igjennom uten problemer, Isso diskuterer dataproblemer,
og lekende lett kommer seg igjennom.
Så er det min tur.
Han åpner passet mitt og ser en grønn lapp fra forige gang jeg var i USA,
forteller meg at denne skulle vært levert inn når jeg dro.
Han spør meg hvor lenge jeg var i USA forige gang, jeg svarer nervøst 3 måneder.
”3 Months?? What were you doing here for 3 months??”.
jeg får flashbacks av et nesten-giftemål og surring i USA for flere år siden.
Svaret mitt er latterlig: ”just…..hangin’…?”.
det blir en lang og slitsom samtale før jeg omsider klarer å lyve min vei ut av det.
Endelig kommer vi ut av flyplassen og inn i en Taxi på vei mot hotellet vårt.
Som viser seg å være et hull i veggen, men det er en helt annen historie
Right Right?
Right right!
Marori
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Følgere
Bloggarkiv
-
▼
2010
(43)
-
▼
januar
(28)
- Fear And Loathing (Las Vegas)
- Viva Las Vegas (Las Vegas)
- Son of a Brachiosaurus! (Grand Canyon)
- Can I have a room, where is the pool? Please! (Pho...
- We don't need no stinkin' badges (El Paso)
- a Road to the end of the world (El Paso)
- Rattlesnakes 'n' shit! (San Antonio-El Paso)
- Two large aligators, please. (Houston, Texas)
- Southern hospitality (Houston, texas)
- Voodooooo child (New Orleans)
- On the road again (General Lee Village)
- Put it in your pants (Everglades/Gainesville/Tampa...
- Miami Ink and Miami Nightlife (Miami)
- Dager som dette (Miami)
- If the cab ain't yella', you ain't my fella'! (Ne...
- Time Square! (New York)
- New York Nightlife! (New York)
- Welcome to planet earth ya’ll! (New York)
- Starten på noe flott - (Island)
- Just Another Roadtrip promo
- Turen starter!
- I går var vi live på morgenshowet til radio grenla...
- The Roadtrip
- The Map
- Jadato
- Contact
- Crewet
- Snart klare for tur!
-
▼
januar
(28)
Om meg
- Justanotherroadtrip
- Da er "Just Another Day At The Office" gutta i USA. Der har vi planer om å lage noen episoder til Jadato serien, skrive bok, men mest av alt lage en dokumentar om Tattovering, og livstilen rundt det.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar