Vi har vært så heldige at to flotte amerikanere Kim og Jenifer, disket opp et fabelaktig herremåltid til oss. Gutta, som nå har kjørt kunn fastfood og søppelmat i nesten 4 uker, er helt knekjørt når det kommer til kvalitetsmat! Derfor var det en gledelig overaskelse når det viste seg at amerika tilflyttede porsgrunns gutten kim og kona, ville ha 3 slitne nordmenn med fyllenerver på besøk. Biffene lå og freste på grillen omtrent idet vi var innafor døra, en fantastisk kveld var under oppvarming. Men Jeg måtte selvfølgelig jobbe for maten! hehe!



Vi avsluttet hele greia med at kim tok oss med for å møte kompisen hans Raymond creeper, en nedtatovert fengselsfugl, som virkelig har hodet i orden, makan til glup kar skal man lete lenge etter. Ikke bare har han et godt perspektiv på hva som er viktig her i livet, han har også snøring på økonomi. Til sammen eier han og partneren hans 7 tattoo sjapper over hele USA og en drøss til er under oppbygging.


Raymond creeper og crewet hans viste oss hele sjappa, og fortalte oss hele historien, fra den spede begynnelse, og til det den er i dag. Med en business plan like enkel som den er genial; om du alltid leverer kvalitet, og behandler kunden godt, kommer de tilbake, og vil reklamere for deg mer enn noen reklame du kan betale for. Noe han lærte på den harde måten de 11 årene han satt inne. Hvor en dårlig tattoo kunne koste deg livet.

En fantastisk kveld! Thanks Kim & Jenifer! See you on the flipside!

tattoo up!
-isso

Da var tiden kommet til dagens intervju, fortsatt litt slitne etter way to much pepsidram dagen før, setter vi oss i bilen og ruller mot San Pedro. Målet med turen er tatovøren Tom Berg. Duden har jobbet på det som finnes av fete film tattoos, backpiecen i hannibal lector filmen "Red Dragon" er et av Toms verk, men body suiten til michael scofield i tv serien prison break, er nok kanskje hans mest annerkjente verk.

Tom kunne fortelle oss hvordan det er å jobbe med tatoveringer for film og tv. Og hvordan David Beckham, som har en sleeve inspirert av prison break tatoveringen, vistnok hadde prøvd å få Tom til å gjøre tattisen hans, men feilet.
Etter noen trivelige morgentimer på So cal tattoo med Tom og staffen der, pakket vi sammen utstyret vårt, og satt nesa mot LA igjen, midt i rushtida. Målet var noe som skulle varme hjertene våre i lange tider; hjemmelaget mat hos kim og jennifer haavet.
Men den historien får dere få senere...



Tattoo up!
-isso

Med en overskrift som det kan jeg skjønne folk blir nyskjerrige, men hold your horses 2 sek, så skal jeg ta det i rekkefølge. Hele dagen staret i 5 etage på en innendørs golfbane midt i chinatown i Los Angeles. Vi hadde nettopp slått 160 baller ned i et stort nett, og på nytt vurdert muligheten for at golf kanskje ikke var noe sport for oss... Med unntak av Voje selvfølgelig, som er det nærmeste en goldproff mann kan komme uten å gå i pastellfargede polo skjorter.


Vi tar heisen ned til gateplan, få hundre meter unna der vår trofaste og eventyrlystne Dodge Charger står å venter på oss, klar for nye oppdrag. Vi går der i vår egen lille lykkelige boble og aner fred og ingen fare, til vi plutselig ser at arbeidshesten vår, vår følgesvenn igjennom de siste 3 ukene på veien, vår livskompanjong.... står på planet til en borttauingsbil! Hjertet stopper!


Vi prøver desperat å få et svar på hvordan denne ugjerningen kunne hende, vi hadde jo vært pliktfulle borgere og puttet mynter på parkometeret, og passet på at vi var innenfor alle skillelinjer. Vi fikk et forvirrende svar om at dette var en no gridlock zone og at klokken ditt og datt kunne ingen stå parkert. Dette var absolutt ikke noe vi hadde tid til nå. Vi skulle jo tross alt bort og hente Tenagious D biletter, og stresse opp til hotellet med bilen før konserten begynte.
Vi spurte om det ikke var noen annen løsning på problemet enn å hente bilen på borttauings yarden dagen derpå... Det var det selvfølgelig, som det alltid er. Cash is king. Vi klarte å bestikke djevelen med en bunke grønne seddler. Så får vi se hvor lenge han holder seg unna oss!



For alle som trodde the devil wears prada. Feil! The devil wears arbeidsbukser!

Med tomme lommer, men fulle glass ruslet vi litt halvstressede inn i den store konsertsalen. Vi rakk akkurat opp til hotellet, fikk byttet t-shirt, delt en kaptain morgen flaske over i to pepsiflasker, og dusjet en sprut dyr parfyme på skjeggstubbene. pepsidrammen, forsvant under den lange taxituren, så stemningen var upåklanderlig der vi spradet rundt og glante etter gode plasser. Godt vante til norske konsertstandarder, med utsettelser og tull, hvor hovedartisten kommer på scenen 3 timer etter at selv de mest seiglivede konsertgjenerne har gått hjem. Men her i byen fungerer ting tydligvis helt annerledes.
Klokken 8 sharp kommer Jack Black på scenen for å forklare oss at det hele starter nå, og at konseptet "Tenagious D & friends" Tydligvis betyr at de har en del folk som varmer opp før de skal spille. Jaja tenker vi. Sikkert greit det.
Ingen av oss hadde noen anelse om hva vi hadde i vente...



Først ut var Will Ferrell som danset den berømte popcorn dansen. Deretter strømmet hollywood stjernene på, Jason Segel, Russel Brand, Spencer King fra kongen av queens, wrestleren Iron sheik og maaaange fler. Høydepunktet må ha vært når Ben Stiller ruller ut på scenen mens tenacious D spiller på et gigantisk stativ med trommesett, og drar på en helt sinnsyk trommesolo. Før han blir jaget av scenen skrikende om at han skal "destroy jack blacks dreams"

Kvelden avsluttes passende på Johnny Depps utested "Viper room", noe som mest minner om Calle i larvik på en dårlig Tirsdag.
Stengetiden er et faktum, og drita på pepsidram prøver vi å finne en taxisjåfør som veit hvor hotellet vårt er. Noe som ikke er videre enkelt iogmed at vi hverken husker gate navnet eller nummeret... Det tar oss fort et par timer før vi igjen ligger under dyna og samler energi til en ny dag.

Tattoo up!
-isso

Der var tiden endelig kommet for en liten rundtur på det allerede ganske kjente Universal studios. Ifra det sekundet bilden begynner å rulle oppover den bratte bakken opp mot den store fornøyelsesparken, kjenner man at det er noe annerledes her. Bare eiendommen det ligger på er nok til å imponere, kanskje en av de flotteste jordflekkene i hele LA. Dette er store saker... og dyrt.

Inngangen til selve fornøyelsesparken er like greit bare en stor bygate som minner om en blanding mellom new york og las vegas. Butikk på butikk, barer resturanter. Det er lett å la tiden løpe fra seg på et sted som dette, vi ser på klokken og innser at vi kun har tre timer igjen til parken stenger, og vi har ikke kommet oss innenfor porten enda!

Vi raser igjennom køen og inn porten. En stor bronsjestatue av en reggisør som prøver å formidle sin visjon til en kameramann og en lydmann tar mesteparten av plassen i inngangen. Vi løper videre! Prøver å finne ut hva som er den neste attraksjonen som åpner... Terminator 2! Ding! Vi stresser videre!
Med 3d brillene godt plantet på hodet snirklet den lange køen seg sakte inn dørene på terminator 2 attraksjonen. Møtt av en følelse av at dette stedet hadde stått uberørt siden filmen kom ut engang tidlig 90tall. Vi får dette bekreftet når original skuespillerne snakker til deg igjennom gamle klipp som sannsynligvis er spilt inn back to back med spillefilmen. Man får virkelig feelinga av at dette har kostet noen kroner...
Ideet en Arnold bodydoubble reser ut på scenen på fatboy motorsykkelen sin er stemninga på topp. Vi er klar over at halvparten av kidsa i salen aldri har hørt om terminator 2, og sikkert aldri sett Arnold noe annet sted enn i guvernør stolen, men for oss, de litt eldre, er dette nostalgi på høyt plan! Sarah og John Conner rapelerer ned fra taket ideet T-1000 morpher seg igjennom en tidsportal på siden av scenen, løper bort og blåser hodet av tourguiden vår med en pumpehagle! Livet kan ikke bli bedre!


Universal studio er også hjemmet til verdens beste attraksjon, ikke ta mitt ord for det, den har blitt kåret til det de siste 10 åra... Waterworld!
Som en av de få igjennlevende etter at menneskerasen har klart å ødelegge jorda har Dennis Hopper fikset seg en oljetanker full av kjeltringer rustet til tennene med sigaretter og skytevåpen! De er klare for å finne den siste jordflekken i verden! Det eneste som står imellom dem og suksess er Kevin Kostner med fiskegjeller! Dette er helt klart oppskriften på noe virkelig stort. Både når det gjelder spillefilm, og når det gjelder turistattraksjoner.
Bombene smeller, mens vannskutere flyr i lufta, få cm over hodet på skuespillern som har fått den glamorøse jobben å portretere Kevin Kostner, siden Kostner selv er opptatt med annet, og slettes ikke sprek nok lenger til å gjøre dette 4 ganger om dagen.
Hele showet er spekket med spesialeffekter og stunts av en annen dimensjon. Dette er absoutt annbefalelses verdig!

Det er viktig å ikke glemme at vi kunn fikk med oss en brøkdel av det som skjer i parken, men det flotte er at om man kjøper bilett er den gyldig ut året. så om vi har tid skal du ikke se bort ifra at vi tar oss en tur til Lørdagen for å sjekke ut Jurasic park riden blandt annet.

Tattoo up!
-isso

Vi startet dagen med å stikke ned til byen for å sjekke ut La Ink sjappa. Vi hadde avtale med Corey Miller. Mannen blandt damene i discovery serien. Han driver sin egen shop uptown, Six Feet Under Tattoo, og vi var enige om at det var best å møtes der, da han har kundene sine og jobben der, nå når de ikke filmer ink serien.
Vi tastet inn adr på gps og kjørte inn mot sentrum. Strøket vi kjørte inn i når vi nærmet oss La Ink, eller High Voltage tattoo som det egentli heter, virket vel ikke som det beste. Tiggerne og uteliggerne var på nesten hvert gatehjørne. Så først var vi vel enige om at vi hadde tastet feil adr, men neida. Inn i en sidegate lå sjappa, som på tv ser ganske enorm ut, og gata på utsiden ser konge ut. Litt overrasket parkerte vi og ruslet mot døra. Taggen av folka på baksiden var dekt over, og de hadde lagd en ny, med det nye crewet. For endel har vist skjedd i butikken. Hannah og Kim har sluttet pga intriger, og nye har sluppet til. Men dette får vi se selv når det kommer på europeisk tv.




Vi gikk inn i butikken. Et trangstilt lokale, som ikke ser ut som det skulle være plass til en hel skaterampe som de hadde der i første sesongen. Det vrimlet av tatovører der, og det så ut som hvilken som helst street shop egentlig.
Men shit, nå hadde vi vært der, sett virkeligheten, og vi satte oss i bilen igjen, og cruiset ut på motorveien i retning Six Feet Under.


Vi kom fram til en hyggelig liten bydel. Reine gater og lite støy. En ganske ny opplevelse.
Da vi kom til inngangsdøra på shopen hørte vi noe svak musikk i bakgrunnen.. Noen som jammet og koste seg.
Hilste på Corey og folka som jobber hos han. Hyggelige folk alle sammen. Vi gjorde et knall intervju med en mann som hvertfall ikke har blitt høy på pæra på noen måte. Han var heller litt beskjeden når det gjaldt å legge ut om kjendisstatusen.
Etter en time med prating fortalte han om musikken vi hadde hørt om når vi kom. Det var bandet hans som holdt på å øve, siden de skulle spille konsert fredag førstkommende. Så enden på besøket var at vi fikk være med inn på øvelselokale, og høre de spille. En gjeng godt voksne mennesker med blandt annet den kjente oldschool skateren Steve Alba.
Musikken var knall, og det hele endte med at vi blei invitert på konserten på fredag.
Just another great day at the office!





-Rock on
Tom Erik

Fy faen, etter å ha sitti og kjørt med Voje i 12 timer var jeg helt utslitt. når vi endelig kom fram til San Francisco, klarte vi selvsagt å bruke 3 timer ekstra på å finne et hotell. 3/4 ganger ut på motorveien igjen, jævla rundt i ring, før vi endelig fikk tatt inn på et hotell et kvarter fra byen.
Neste dag ble selvsagt brukt av Isso og Voje til å sove på. Jeg dro ut og hadde en photoshoot med en søt jente fra San Francisco, og bildene ble veeeldig bra! (selvsagt ikke ferdig redigerte). da jeg kom tilbake seint på kvelden, lå begge kara i hav av mcdonalds mat og sov.

Neste dag ble noe litt annet.

Som turistene vi er, tok vi selvsagt turen og fikk sett Golden Gate bridge, og Pier 39

Isso fikk bestilt god mat, mens jeg selvsagt fikk jævla kål og dressing....tusen takk!



Alcatraz!
Etter maten, fikk vi satt oss i bilen og startet turen mot Hollywoodland!

Right, right?
Right, right!
-Marori