Etter en hard kveld i El Paso, var tiden kommet for å legge ut på veien igjen. Destinasjonen på gps’n sa Phoenix. Det var en lang tur, men vi begynner vel nesten å bli vandt til å bo i bilen. Det første vi så når vi la på veien var noen store reklame postere med THE THING på.. Dette måtte vi bare sjekke ut. Vi stoppet på noen rasteplasser under veis, på vår evige slangejakt, men fortsatt ingen ting annet å se enn skilt.

Med en grøsseraktig følelse i kroppen, viste reklamen at vi kom stadig nærmere marerittet… THE THING! Det her kom til å bli grusomt!! Vi kom inn døra, betalte en dollar, hva fa… en dollar? Det kan umulig love godt.. Og ja, som vi tenkte, det stemte. Plassen burde blitt kalt the ingenthing. Det var en liten løype mann kunne gå, en løype full av gamle falske våpen og hitler biler.. Og så vondt det luktet også. Det mest skumle der var vel betjeninga. De virket som de var tatt rett ut av filmen ”the hills have eyes” , og jeg forventet at de ville prøve å ta oss til fange, selge bilen og tinga våre, for å så torturere oss til døde.

Men etter noen ekle hamburgere og litt kjefting på hu ene i betjeninga, for at hu vasket med klorin rundt beina våres, mens vi prøvde å gjøre det beste ut av den vonde maten, reiste vi videre med både tinga og oss selv i god behold. Vi rusa ut på veien igjen, og nærmet oss Phoenix.

Vi sjekket inn på hotellet, og før resepsjonisten rakk å si et ord, hadde vi fått spørt om poolen var varm, for det var alt som betydde noe denne kvelden. Og varm var den. Et stort basseng, og et ultimat boblebad gjorde at minnene fra phoenix alltid vil ligge i hodet.. For første gang på turen, fikk jeg skikkelig ferie følelse.. Og jeg sier bare en ting; å ligge på ryggen å flyte, i 30 graders vann, mens en ser på stjernehimmelen. Det er medisin for kropp og sjel!!

Rock on!!

-Tom Erik