Som de turistene vi er, men prøver og ikke være, endte vi selvfølgelig opp med å stå og glane, snu oss gispende, og smile pekende, idet vi entret verdens sightseeing hovedstad.
Det er utrolig hvor liten denne store byen er, alle litt halvspesielle bygninger, eller parker har du sett i en eller annen film eller tv serie.

Vi klarte i løpet av få timer å nikke i takt med matingen av selene i central park zoo, blåse i vinden på toppen av empire state building, få vertigo fra høyden av den kunstige fossen i trump tower, og smile av alle skrullingene som er samlet i denne kokende gryta.

Turens høydepunkt er selvfølgelig vårt flotte hotellrom. Heeeeelt på kanten til å ligge i Harlem (som kjent startet Harlem på 110street, vi ligger på 107). Noe som gjør strøket til kanskje ikke det beste i New York. Jeg er foreksempel 99% sikker på at jeg hørte pistol skudd i natt.



Den kjempe hyggelige betjeningen virker som de sannsynligvis ikke hadde gitt det en slurk vann om du var fanget i ørkenen sammen med dem, og de hadde med seg et helt badekar. Men vi liker den nonsjalante ”i dont give a fuck” holdningen, thats New York!
Designet på dette lille, men flotte, hotellrommet ser ut til å være inspirert av en blanding av polsk getto og brasiliansk favela. Veggene holdes sammen av hundre år med maling, og radiatoren piper, dunker og griner seg igjennom dagen, minutt for minutt.







Denne byen er fylt av slike irriterende lyder. Jeg sitter as we speak og lurer på om det må være nødvendig å kaste taksteinen i konteineren en etter en, eller om de slitne sør amerikanske arbeiderne i nabobygget kanskje kunne samlet opp litt, og kastet alt på en gang… Men det er dette som definerer New York City for meg, alle jobber hardt for å opprettholde image sitt! For å holde New York til det den er, verdens sprøeste by.

Welcome to planet earth ya’ll!

Tattoo up!

-isso