Vi begynner å bli såpass vant til å ligge på veien nå at dagene bare flyr. Motorveiene snegler seg sakte bortover landet, og naturen skifter i takt med varmen. Tropisk, tørt, varmt, så plutselig sump, ørken, grantrær... I løpet av få dager har vi sett det moderjord har å tilby av forskjellige klimaer.
En liten detour av motorveien for å se hva Usa's redneck bakside har å tillby endte opp på en liten bensinstasjon i general Lee vilage. "Jiff food store" var den flotte delikatesse foretningen som også solgte bensin, og sannsynligvis muggne muffins og roadkill.
Inne på stasjonen sto General Lee village sin egen sheriff, to ansatte, og 3-4 kunder og ordnet med sitt idet jeg trasket inn døra. Samtidig som den tynne metalldøra smalt igjenn bak meg var det som om hele universet dems hadde stoppet opp. Alle sammen snudde seg og glanet på meg. Det var som om jeg hadde brast inn under deres private middagselskap helt naken, og svingt kølla i trynet på dem alle sammen, før jeg tok bestemora dems i doggie på stuebordet så brokolien spruta.


Avskyen lå som en seig tåke. Sherrifen sto og trippet som om han var klar til å trekke av det samme sekundet jeg gjorde noe dumt.
Den kvalme lukta av dyrefor, tørket kjøtt og billig spylevæske svei i nesa mens jeg prøvde å betale for bensinen min. Den innavlede kjerringa bak kassa vurderte 20 dollar seddlen min noen sekunder før hun kapitulerte og tok den imot. Jeg var outsideren som kom til byen dems for å gjøre narr, drikke opp hjemmbrenten dems og gjøre døttrene deres gravide med hver sin lille løsunge... men penger er penger, cash is king. Seddlen ble stappet hardt ned i kassa, og jeg ble dirrigert ut til bilen min igjen av stikkende øyne. Southern hospitality! Thank you!

Vi vurderte muligheten for at innbyggerne i general lee village rett og slett gjorde seg klare for å ta oss til fange , torturere & spise oss i beste "hills have eyes" Stil... Vi konkluderte med at dette sannsynligvis var riktig, og kjørte lenger inn i redneck country.

Tattoo up!
-isso